Det nærmer seg...

Skjulet var ferdig å jeg kunne ikke vente med å dra ut igjen.
Det er tidlig morgen, for en må prøve å komme seg i skjul før det lysner.
Kaldt er det også.. Å sitte time etter time i skjulet merkes på kroppen.

Det virker som di fleste småfuglene også likte at jeg bygget inn teltet med kvister, granbar å sånn.
Jeg ser og hører di stadig sitter oppå teltet.
Spettmeisen hamstrer for harde livet, jeg hører det dunker i trestammen snaue meter'n fra meg. 
Kan se den planter fra seg nøtter og solsikkefrø. Vel, den spiser like mye som den sparer.
3 ganger forsøkte Spettmeisen faktisk å komme inn hullet der objektivet stikker ut.
Kjøttmeisen og Bokfinken er også å besøker til stadighet.

Enten har jeg blitt populær blandt fuglene eller så virker det som kamuflasjen min nå virkelig kamuflerer, for jaggu kom det storfint besøk også.
Musvåken kom, men den kom ikke så nært at jeg ble fornøyd med bildene.
Jeg vil fylle søkeren med denne flotte fuglen.
Jeg hadde nesten gitt opp håpet, men nå har jeg fått trua igjen.